mandag 30. juli 2012

Lærere skal man ikke kødde med!!!!



På våre kjøreturer får vi høre mange herlige kommentarer fra baksetet. Mathea synes blant annet at det er veldig morsomt å spørre meg vampyr-gåter. De blir laget i det øyeblikket de blir spurt, og fasiten blir det svaret jeg kommer med som hun er mest fornøyd med.. For eksempel; Det kom en vampyr ut fra en restaurant med ketchup rundt munnen. Hva hadde han spist?. Jeg svarte da først at det nok ikke var ketchup, men blod fordi han hadde spist kelneren. Svaret ble ikke godkjent. Så svarte jeg at han hadde sikkert spist pølse med brød, og jada - riktig svar! Jeg måtte etterpå spørre om hun visste hva en vampyr var, og det gjorde hun faktisk, til tross for at svarene på gåtene ikke var helt vampyrrelatert..
Sist mandag kjørte vi fra Sletta og hjem. Da var huldra den skikkelsen vi skulle lage fortellinger om. Mathea har en veldig fasinasjon mot huldra fordi bestevenninnen hennes har fortalt at det bor ei hulder i ei elv som man må gå over om man skal gå til fjells fra Reinen skole. Elva er etter skolegrensa, så det er en mulighet at huldra har bosatt seg der for å forhindre de minste elevene fra å gå for langt. I hvertfall fortalte Mathea at huldra tok små unger. Jeg sa da at jeg hadde lært at huldra helst ville lokke menn med seg i vannet, fordi hun var forelsket i dem. Da fikk pappaen i førersetet klar beskjed: "Pappa! Om huldra vil prøve å fange dæ må du si at du e lærar!!" Forrundret spør jeg da hvorfor det? Jo, forklaringen var enkel: fordi lærere var det eneste huldra var veeeldig redd for :)

fredag 27. juli 2012

Smokkavvenning...

Når ungene blir født gjør vi alt vi kan for å få de til å ta sutten, for så å gjøre alt vi kan for å få den vekk noen år etterpå!


Lenge har vi forsøkt å motivere den minste frøkna vår på 3 1/2 år å skulle slutte med smokk. Vi har sagt at vi kan sende den til Kaptein Sabeltann, at babyen kan få den, at hun skulle få diplom og ny rosa sykkel, at vi kunne gå i skogen med den til nisseungene, skremt henne med at hun kom til å få hestetenner om hun fortsatte å sutte osv osv. Men staheta til den ungen er stor, så alle forslag er blitt blåst bort. Sutten var best uansett!!
Lørdagen som var kjørte vi innover til mamma og pappa, og tilfeldigvis ble ikke sutten pakket ned i bagen.. Da var det bare å begynne å forberede henne på kvelden uten sutt. Litt ekstra gråting ble det de to nettene vi var der inne, men ikke mer enn at jeg var positivt overrasket. Neste utfordring var hvordan vi skulle gjøre det når vi kom hjem - for der lå det mest sannsynlig sutter spredt i hele huset! Løsningen ble å kjøre hjem på kvelden slik at hun sovnet i bilen, så kunne vi forsøke å finne alle suttene å legge de vekk. På forhånd hadde jeg sagt at nissen hadde nok vært å hentet de til nisseungene siden hun hadde vært så flink! Hun godtok at hun ikke fikk/fant noen sutter da hun våknet dagen etter, og de siste to nettene har også gått veldig bra! Helt til i ettermiddag da ungene var nede i kjelleren å lekte. Da hørte jeg et hyl og føtter som kom springende opp trappa. Da kom Mathea opp med en sutt i handa og Mia etter med tårene som rennende elver nedover kinnene. Mammahjertet holdt på å gi etter et øyeblikk... Men med god overtalelsesevne greide jeg å få henne til å pakke den inn og vi gikk å la den i skogen til nisseungen som ikke hadde fått sutt sist. 
Får bare håpe at nissen husker å legge igjen en liten gave til den flinke frøkna som til tross for sutteabstinenser innimellom, er svært stolt over hvor stor hun er blitt etter at hun sluttet med sutt.






lørdag 21. juli 2012

Renate sydame

Man må begynne forsiktig, tenker jeg. For om jeg mislykkes med en gang, blir det nok lenge til jeg forsøker igjen. Forkle greide jeg å sy til meg selv på barneskolen, så det må være et overkommelig første prosjekt! Jeg sydde forresten mei-tai'er da jeg var hjemme i permisjon med Mia, men da hadde jeg bilder og mønster jeg brukte flittig.
Ungene har selv valgt ut tøy (ikke så veldig mange å velge i..) og jeg har foreslått dekorasjon til forkleet. Hjerte var forslaget som ble valgt tvert!
Heldigvis var min maskin ganske lik den mamma har, i forhold til hvordan man setter i tråd/spoler over tråd mm. For alt jeg vet er alle maskiner ganske like, men er ihvertfall glad for at det ikke var alt for mye nytt å sette seg inn i.
Det jeg ser fram til å prøve etterhvert, er alle sømtypene som går an å sy med maskinen. Mye fint å velge i! I tillegg går det an å sy på knapper og lage knappehull. Er jo genialt :)
Så nå begynner jeg å se frem til høsten, med mørke kvelder hvor jeg kan sitte inne ved kjøkkenbordet å sy kosedresser, luer, vesker og det jeg måtte finne på. Her er det bare å prøve! Må bare først bestille stoffer på nettet. Vet jo at det finns masse flotte farger, mønster og deilige stoffer å velge i, men det er ikke alltid like lett å finne de gode sidene på nettet, eller finne det jeg er ute etter. Mens andre finner alt mulig på nettet som de bestiller, syns jeg det er forferdelig vanskelig å handle på nett siden jeg ikke får se det i virkeligheten først.
Her er i hvertfall resultatet sålangt av forkleet til Mathea. Må nok fortsette når ungene er i seng og jeg kan konsentrere meg om syingen

torsdag 19. juli 2012

Innedager...

Sommerværet lar vente på seg.. Og det ser ikke ut til at det kommer heller med det første. Heldigvis klager ikke ungene. De er strålende fornøyd med å få være hjemme, få servert tomatsuppe og pasta til frokost og kunne få være ute når de vil, samt komme inn igjen når regnet blir for vått.. Det er kanskje verre for oss voksne når det ikke er godt vær!? Jeg kjenner ihvertfall på det å være værsjuk!! Sitter å ser på nettet etter billige sydenreiser, men i god viten om at det neppe blir noen tur på oss nå i sommer. Men det er lov å drømme :)
I og med at varmen uteblir har jeg til og med hatt strikkepinnene i bruk. Må si det er sjelden kost i sommermånedene. Normalt sett blir de liggenede ubrukte fra juni til august. Men noe må en urolig sjel gjøre når man sitter i sofaen på kveldene i halvmørket. Har jo lovd en tantegutt gravemaskingenser i bursdagsgave, så må bare strikke på for å få den ferdig! Er kommet til armene nå, så går framover.

Regner uansett med at pinnene går skikkelig varm i august, når jeg får vite om jeg skal strikke rosa eller blått utover høsten :D Glede, glede!! Kun noen små uker til :)
Må innrømme at man glemmer fort hvordan det er å bære på et lite vesen. Kvalmen, alle lystene man plutselig får, det å kjenne at kroppen vokser ut av alle buksene og ikke minst boblebevegelsene i magen, husker man ikke før de plutselig er der og man tenker; ja, det var sånn det var!
I går kveld fikk jeg så sinnsykt lyst på kinamat. I og med at jeg satt alene hjemme med ungene var det ikke mulig å kjøre å hente. Vårruller ble min neste lyst, to minutter etterpå. Noe jeg selvfølgelig heller ikke hadde tilgang til.. Endte med å fortære en pose med potetsticks i stedet :/  Så for å være føre var til neste gang, har jeg idag vært å handlet inn varer for å lage vårruller, så når ungene er i seng blir det matlaging for meg. Nam, nam :D
For mens vi venter på sommeren, må man ikke glemme å kose seg!