lørdag 26. januar 2013

Så var det på'an igjen..

Min utålmodige sjel takler dårlig å ha strikkeprosjekt som er for tidkrevende. Det jeg drives av når det gjelder strikking, er jo nettopp det å bli ferdig med det jeg har laget for så å kunne begynne på noe nytt og spennende! Rett før jul bestemte jeg meg for å strikke kofte til mannen min, med mål om å være ferdig til bursdagen hans 11.februar. Jeg tror fortsatt at jeg vil komme i mål til da, men å strikke mønster på et så stort plagg gjør meg smårar!! Derfor starter jeg på andre små-prosjekter samtidig som det er kofta som er hovedprosjektet. Nå er det armene og monteringen som er igjen, men har aldri gjort det før så må vel ha eksperthjelp hos mamma når jeg kommer så langt. Å skulle klippe i noe jeg har brukt langt tid på å strikke, er skummelt :)
Mine små arbeider som også ligger i strikkehjørnet mitt, er en genser som jeg har en plan om å gi bort i 2 årsgave til våren. Har strikket en tidligere og jeg synes fargene er fantastiske ilag. Her mangler også armene før den kan bli ferdig, men er heldigvis raglanfelling på denne.
I går kveld måtte jeg selvfølgelig også begynne på noe nytt. En barselgave til en liten gutt i gata. Så fant frem et nøste i fra restegarnet og leita frem ei oppskrift på små babylester, str 0-3 mnd. Lester som jeg håper de vil bruke like mye på lillingen sin som jeg gjør med min. Været ute er i hvertfall der at lester er nødvendig, både til store og små!
Før jul, når jeg oppdaget at jeg ikke kom til å få strikket alt jeg ville for å gi bort i julegave, planla jeg å utsette enkelte gaver til bursdagene de har i januar. Nå er januar snart over og jeg har ikke kommet i gang med disse tingene engang. Har vært nødt til å holde meg selv i nakken for å ikke begynne på enda flere nye prosjekter før jeg er ferdige med noen av de andre. Så får jeg omså utsette gavene til neste år ;)
(For sånn mellom oss, så ligger det allerede 3-4 andre ufo'er i kurven min, hysj!!)

onsdag 23. januar 2013

Kontraster




Å være gravid, kontra å ikke være det er stor forskjell. Ikke bare gjelder det magemålet, men også kroppstemperaturen endrer seg dramatisk. I hvertfall for meg. I graviditetene har jeg stortsett gått i singlet og store deler av tiden uten sokker. Jeg holdt på å få angst når temperaturmåleren beveget seg over 20 grader inne, og soverommet måtte være kaldt om jeg skulle få sove! Nå når jeg er alene i kroppen min fryser jeg kjempelett og jeg fyrer i ovnen konstant, selv om jeg sitter med ullundertøy, lester og gjerne en hettejakke på meg. På nettene må jeg ha pledd i tillegg til dyne, samt at jeg har trøye på meg. Interessant hvordan kroppen "jobber" i allefall.
I morgen blir det muligens tapetsering av yttergangen vår, som nå er blitt stor i forhold til det vi har hatt. Helt fantastisk å kunne gå rett inn med vogna, samtidig som man selv kommer seg lett inn! Tidligere hadde vi en knøttliten yttergang, den har vi nå revet veggen på slik at vi har fått større plass. Etterhvert skal vi sette opp et garderobeskap slik at alle ytterklærne og skotøy kan plasseres der istedet for å ligge rundt omkring i ulike skap på ulike rom. Blir flott å få alt på en plass! Her er et bilde fra hvordan det så ut etter at veggen ble revet, så kommer det forhåpentligvis snart et bilde med det ferdige resultatet :D
Bilde: Da va prosjekt "yttergang" starta :D
Ellers så går det bare fint med lille Mathias og jeg føler at nå begynner ting å gå seg til. I dag var vår første, lengre trilletur. I tillegg fikk jeg god styrketrening først med å måkke gårdsplassen for snø. Jakten på kondisen er i gang!

fredag 11. januar 2013

Vi er i mål!!!!

6.januar ble den store dagen, i år som for 4 år siden da Mia ble født :) Den planlagte bursdagsfeiringen av fireåringen vårs ble uten mammaen og pappaen, men hun fikk derimot en perfekt lillebror i bursdagsgave!
Våknet kl 04.40 på morgenen og kjente at nå skulle det store skje! Med rier som kom med 8-10 minutters mellomrom sto jeg opp å spiste litt. De var regelmessige, men kom ikke noe oftere, så jeg lot de andre sove til kl 07.30. Da våknet jentene, pappaen ble vekt og tante og onkel ble oppringt og gitt beskjed om at de måtte være barnevakt. Ungene ble hentet og fikk være med på handballturnering, jeg og Tor-Magne pakket ferdig bagen og kjørte til UNN i halv ni tida. I bilen kom riene oftere, men de roet seg noe da vi kom frem og ble undersøkt. Ble heldigvis innlagt, og nå gikk det bare rette veien :) Kort fortalt ble det en tur i badekaret, noe som hjalp godt på en periode, så bar det opp i senga med varmeputer på ryggen. Nå kom riene oftere og var kraftigere, så lystgassen ble også tatt i bruk. Kl 14.02 gikk vannet og lillebror ble født 14.07. Den gleden over å være ferdig kan ikke beskrives! Det samme gjelder den følelsen å få babyen lagt på magen etterpå! Større lykke på jord tror jeg ikke det finnes! Siden Mia skulle ha besteforeldre, tante og onkel i bursdag, var det bare å ringe for å si at de kunne komme innom før feiringen. Å se de stolte storesøstrene rørte virkelig mammahjertet.
 De syntes selvfølgelig også at han var kjempesøt. Mia var overrasket over at han ikke kunne gå eller snakke, men konkluderte med at det var bra for da kunne han ikke rømme.
Siden lillebror enda ikke var målt og veid, fikk storesøstrene være med å gjøre det. De var veldig fasinert over navelen og tisseluren. Gutten ble målt til å være 52 cm lang og 4384 g. Barnepleieren mente at han hadde nok vært 4500 g, men siden han hadde beket mye (bærsjet), var vekten gått ned, En stor gutt altså!
Jeg og lillebror ble på barselhotellet til tirsdag, da ble jeg for sulten, rastløs og fikk hjemlengsel. Å ikke ha tilgang på den maten jeg hadde lyst på, gjorde meg nesten sprø :)
Hentesettet jeg strikket for tre år siden fikk jeg heldigvis bruk for!
Nå har vi vært hjemme i tre dager. Tre dager hvor mye av tiden har gått til å fungere som melkeri - har en gutt med stor matlyst! Å omstille seg til å sove kun 2-3 timer for så å måtte gi pupp er et sjokk for kroppen, men kjenner heldigvis at nå begynner jeg å bli vant. Lillebror er en skjønn skapning som det er verdt å gjøre alt for, selv om han allerede har tisset på meg to ganger mens han lå på stellebordet! Nå skal tiden fremover brukes til å bli enda bedre kjent med han og nyte babytiden!
God helg alle sammen :)

torsdag 3. januar 2013

Snart 6 i familien

Godt nyttår alle sammen!
Tenk at desember er gått og vi allerede er inne i januar måned! En måned hvor sola kommer tilbake etter å ha vært borte i nesten to måneder, selv om vi nesten ikke har merket mørketida i år på grunn av et fantastisk vær og lys!
Dette er også den måneden hvor vi får en lillebror flyttende inn hos oss. Vi går bare å venter på at det store skal skje! I flere dager har jeg gått å tenkt på at jeg burde pakke en liten bag klar som jeg kan ta med meg på sykehuset når tiden er inne, men den er enda ikke pakket.. Jeg har forresten aldri kommet meg så langt de to andre gangene heller. For hva trenger jeg egentlig huske på om jeg må haste av sted midt på natta? Det viktigste er i grunnen kameraet!! Heldigvis bor vi så nært at ekstra klær til meg og babyen kan hentes etterhvert. Sminke og shampoo, som mange mener er lurt å ha med seg er i grunnen det siste jeg har tenkt på de to gangene jeg har ligget med en nyfødt baby på magen. Men kanskje jeg for skams skyld skal ta med meg en bag denne gangen, siden det 99,98% sikkert er siste gang jeg drar i det ærendet til sykehuset :) Jeg kan kanskje legge strikketøyet i den iallefall!
Desember gikk fort, selv om kroppen min ikke har tillatt de store utskeielsene.. Det har vært pappaen i huset som har stått for de fleste aktivitetene med jentene, men jeg tror de har koset seg masse! Er nok bare jeg som føler jeg har mistet mange opplevelser. Men når stormagen er borte skal vi ta det igjen med både skøytegåing, skigåing, sparketurer og lek!!
Minner er det allikevel nok av - vi hentet en liten mons, som har fått navnet Nemo, den 20.desember. Begge jentene er helt oppslukt i han. En skikkelig sosial liten kar som elsker kos og lek, og heldigvis er han svært tålmodig!! For han blir av og til behandlet som ei dukke..eller ei veske som slenger over armen til Mia,
Julaften var denne gangen også magisk! Å se ungenes glede i øynene og høre hvor glade de er, gjør meg rett og slett lykkelig i hjerte. Å tenke på at vi til neste jul har enda en krabat, gjør meg rett og slett rørt og takknemlig over det livet jeg har!
Når det gjelder strikking, har det heller vært labert den siste måneden. Jeg fikk gjort ferdig de julegavene jeg hadde tenkt, men fingrene har vært så hovne at jeg dovner bort i de når jeg strikker for lenge.. Har likevel fått begynt på en kofte til mannen. Tror det er det største prosjektet jeg har hatt til nå. Mønsteret har jeg tegnet selv, med inspirasjon fra en jakke jeg så på nettet.
Dette bildet er tatt for ei stund siden, nå er jeg kommet til der armene skal sys på. Så kanskje ferdig til bursdag i februar?!
Om det blir noe fart i bloggingen framover får tiden vise. Men jeg skal nok få lagt ut et bilde av det nye familiemedlemmet når han finner det for godt å si hei til verden :)