Permisjonslivet

Nå er det ett år siden jeg ble sykemeldt fullt på grunn av bekkenløsning i svangerskapet. Rart å tenke på at jeg på den tiden hadde store problemer med å sitte, gå og ligge, når jeg i dag ikke har noen problemer med bekkenet. Jeg priser meg lykkelig for det!! Lykken over å kunne bruke kroppen i hverdagen til lek med barna, trene og bare det å fungere normalt i hjemmet er stor. Jeg er heldig!
Ett år hjemme har resultert i mange nye strikka plagg, et soverom og yttergangen er blitt pusset opp, jeg har fått mange flotte trilleturer (men også noen i skitvær) og ikke minst har jeg fått verdens flotteste lillegutt som er hjemme sammen med meg.
At jeg ikke har sovet mer enn 4 timer i strekk på nesten like lang tid, gått rundt i ammetåka med klær full av gulp/grøt/slevj, svidd middager, glemt knekkebrød/boller i ovn slik at de er blitt brent, mistet 40 % av håret mitt (føles i hvert fall sånn) og gått totalt tom for middags ideer er kanskje de mindre gode tingene. Men alle smil, klemmer, latterkramper og nye ting som lillegutt har lært seg gjennom månedene gjør alle trøtte dager verdt det!
Jeg har spurt meg selv flere ganger når jeg har kjørt bort til SATS, gjespende og med småe øyne, om det er verdt det? Men jeg tror at om jeg ikke hadde fått trent, hadde jeg nok følt meg verre enn jeg gjør når jeg drar avgårde. Etter å ha syklet som fy, til høy musikk og en instruktør som pisker oss til å ta i,  er det en fantastisk følelse å dra hjem nydusjet og våken. En god latter har jeg også fått meg når jeg i bilen har oppdaget at "blåsokkene" enda er på skoene.. Uuups, ja jeg sa ammetåka! Den er tilstedet selv etter 9 mnd ;)
På grunn av at vi fikk Mathias på feil del av året (barnehageåret) var vi forberedt på at vi ikke kom til å få barnehageplass før til neste høst. Penger ble derfor satt av slik at jeg nå er hjemme i ulønnet permisjon. Pappaen skal ha permisjon sin etter jul til april, så får tiden vise hva vi gjør i månedene etter det. Jeg er kjempe takknemlig for at jeg/vi har mulighet til å gjøre dette, selv om jeg må si at jeg savner å få inn lønn den 12.! Rart er det også at når pengene må brukes med forsiktighet, får jeg lyst på alt jeg ser i butikkene!
Nå er det straks to måneder igjen til jul, så jeg regner med det blir en tid preget med julegavehandling, vasking, baking og nyte mine siste måneder hjemme med lillegull som er blitt stor! Om jeg hadde vunnet i lotto tror jeg at jeg godt hadde kunne vært hjemme enda ei stund til! Om ikke annet jobbet redusert! Vi koser oss, Mathias og jeg :)

Vi vet hvor vi bor :)

5.oktober tok jeg dette bildet av blomsterbeddet utfor døra her. Temperaturene var nesten sommerlig og ingenting tydet på at det skulle bli vinter enda.

Joggesko og tynne jakker var det som fantes fremme i gangen vårs. Ullklær, vintersko og kjeledresser lå enda på boden.
Tanken på at vinteren nærmet seg var tilstedet, men hjernen mottok ikke beskjeden ordentlig. Ikke før det var en realitet!
Tirsdag denne uka var det dette synet som møtte meg da jeg sto opp:

Men for første gang på lenge har ungene gått ut frivillig etter at de har kommet hjem fra skole og barnehage. Det er lysere ute og alle mine tre små er kjempeglade for snøen! For oss voksne betød det at vi måtte ut å "rydde vekk" sommeren. Hagemøbler, sykler, leker, trampoline måtte ryddes bort. Dekk på bilene måtte skiftes. Rart det der at vi hvert år blir like overrasket :)
Nå kan det, for min del, være snø til april!