Natur(lig) lykke..

Er lenge siden jeg har hatt en så fin naturopplevelse som jeg hadde på min tur til fjells på onsdag! Temperaturmåleren viste -10 grader, men med det lyset som var ute glemte jeg kulde og slitne lårmuskler. Å kunne starte turen rett ut fra ytterdøra er fantastisk! Mange turglade mennesker i området hadde tråkket gode spor opp gjennom skogen (både skispor, fotspor og trugespor). På en eller annen måte greide jeg å komme vekk fra sporene og måtte grynne et stykke i ganske dyp snø før jeg fant igjen løypa. Følte meg litt som de to karene som går i Baalsruds fotspor på NRK.
På turen opp tar jeg fram telefonen min for å knipse litt bilder.

 I virkeligheten var lyset enda mer fantastisk!
Med litt redsel for å gå på elg, siden det har vært en del av det i området nå i vinter, måtte jeg berolige meg selv at om det var elg i nærheten ville den nok høre pusten min på lang avstand og trekke seg bort fra stedet. Men sist jeg gikk opp samme turen på vinterstid, fikk jeg plutselig ei rype flaksende opp mellom føttene på meg, så jeg var på vakt :)

Jeg gikk å gledet meg til å komme på toppen for å ta et skikkelig oversiktsbilde. Men da jeg kom opp slo telefonen seg av- fri for strøm! Det var nok kulda som koblet den ut.. Så det ble ingen bilder fra toppen. Litt skuffa begynte jeg å jogge nedover, startet med noen bratte nedoverbakker. Tilfeldigvis ser jeg ned på føttene mine og oppdager at den ene brodden var borte. Selvfølgelig burde jeg tatt de av meg før jeg startet ned! Egentlig hadde jeg lyst å bare fortsette nedover, men siden broddene var helt nye (!!) var det bare å gå opp igjen. Og typisk nok lå den i et dypt spor nesten helt oppe på toppen! Men med den flotte utsikten på tur ned, det var begynt å mørkne samtidig som sola lyste veldig opp bak fjellene på andre siden av fjorden, var all slitet glemt da jeg kom ned. Håper på mange flere slike turer utover vinteren :)

Innhentet..

Innhentet... av livet.
Ja, nå er det litt over ett år siden jeg ble mamma til Mathias. Året som har gått har gitt mange gode opplevelser, men det har også vært noen våkenetter og trøtte dager. Men alt i alt er det jo verdt det når man får servert smil etter smil fra ungene!
Nå er det pappaen sin tur å være hjemme. Denne gangen har jeg klart å la være å skrive lister til han over sovetider, mattider osv osv. Det gjorde jeg sist.. Mest for min egen del. På den måten følte jeg at jeg fortsatt hadde litt kontroll på hva som foregikk hjemme. Ja, for det er vanskelig å ikke skulle ha den fulle kontrollen på sitt lille gull. Når jeg kommer hjem om ettermiddagene møter jeg en blid og fornøyd gutt og jeg ser at han og pappaen trives sammen, så jeg har ingenting å være nervøs for. Kanskje bare slik det er å være mamma?!
Ja, så nå består min hverdag seg av spise, jobb, spise, leke litt med ungene, legging av dem, litt opprydding og voksentid, så legging på meg også. Hverdagen, slik den er for de fleste, har altså rammet meg også! Jeg tenkte på det en dag jeg kjørte fra jobb: Det er dette som er livet! Nå må vi bare være flinke til å balansere alt slik at vi husker på at tiden med hverandre er det viktigste, kvalitet er viktig og vi må bruke tiden godt!
I morgen er det mandag igjen- jeg ønsker alle en riktig god uke!